Fridykking i Kardemomme by

Etter å ha vært i Maputo en måned fant vi ut at det var på tide å se litt mer av landet. Turen gikk til Inhambane - en region nord for Maputo. Først skulle vi til surfeparadiset i Tofo og Barra, og etterpå skulle vi være kulturelle og se på en av de eldste byene i Mosambik, Inhambane by.
Vi dro onsdag med det lille lokale flyselskapet Transairways. Afrikanske flyselskaper er ikke akkurat kjent for å være de tryggeste i verden så det var med litt skepsis vi gikk mot det bittelille propellflyet nederst på flyplassen. Det var 19 seter og åpent rett inn i cockpiten, slik at vi kunne følge med på hva de to skjeggete og uflidde pilotene foretok seg. De fleste er så lei av sikkerhetsmaset når de tar fly og følger vel sjelden med på hva flyvertinnene står og peker på. Her var det nesten så jeg ønsket at flyverten skulle peke litt, men i stedet satt han og sendte tekstmeldinger hele den en-timers lange flyturen. Jeg synes å huske noe fra turen med British airways ned hit at det ikke var lov å bruke mobiltelefon på fly... og her satt altså sikkerhetssjefen selv og tastet! Etter en litt turbulent landing (det er jo gjerne slik det blir med småfly) ble vi hentet på flyplassen av folk fra stedet vi skulle bo på. De lempa oss inn i en 4WD (Eller Four-wheel drive som det heter) og vi humpet bort fra flyplassen og endelig ut på den afrikanske landsbygda. Den halvtimes turen fra flyplassen til sjøen var veldig fin, gjennom palmelunder og små, spredte landsbyer og til og med en og annen privat kirkegård; her og der lå det nemlig to-tre kors eller steinkister i en klynge, ikke så langt unna resten av husene. Det var veldig spesielt å se.
Barra Lodge, hvor vi skulle tilbringe to dager, var noe annerledes. Vi visste vi skulle bo i en stråhytte på stranda, men at det var innlagt strøm, varmtvannsdusj (mye bedre enn i leiligheten i Maputo) og treretters middag hver kveld, hadde vi ikke fått med oss. Stedet viste seg å være et feriested med de vanlige attributene. Først ble vi litt skuffet, her spilte de A-ha over stereoen og blekfeite sørafrikanere loffet rundt. Men når vi først kom oss ned på stranda og noen hundre meter bort fra baren ble det straks bedre. Jeg tror ikke jeg skal begynne å beskrive den stranda, fordi det ender bare i de verste klisjene, men den var akkurat slik du tror den var: lang og øde, bekranset med palmer, store bølger osv.
Barra og Tofo er det heteste feriestedet i Mosambik og det er hit sør-afrikanerne kommer på ferie, dette er deres versjon av syden. Det virker som om de har kjøpt opp hele kyststripa i det fattige landet. I det hele tatt fikk vi litt apartheidfølelse ettersom det var bare hvite gjester som ble vartet opp av svarte. Men totalt sett ble det to veldig bra dager. Torsdagen dro vi på "ocean safari". Etter en halvtimes snorklekurs dro vi en svær gummibåt med en enorm påhengsmotor på sjøen. Så cruiset vi rundt og så etter svarte flekker i sjøen. Det var hvalhaien vi var på utkikk etter, og jommen fant vi ikke den! Vi tok på oss maskene og stupte i havet og snorklet rundt sammen med denne åtte meter lange haien i verste "Free Willy"-stil. Det var litt av et syn dette svære beistet. Den lot oss holde på et par minutter før den ble lei og dykket lenger ned. Vi kravlet opp i båten igjen, men så dukket den opp på ny og vi ut i sjøen nok en gang. Slik holdt det på en stund før den forsvant for godt, så dro vi lenger inn mot land og snorklet omkring i korallrevet. Da var jeg så kvalm av alt det salte sjøvannet jeg hadde svelget at jeg spydde mens vi svømte rundt...
To dager holdt for oss i "ferieparadiset", så på fredagen dro vi inn til byen Inhambane. Dette var tidligere en av de største og travleste handelssentrene til portugiserne, men idag er den svær stille og fredelig by. Hele byen er bygget i kontinental stil og minner mest av alt om kardemomme by med sine murhus og søvnige atmosfære - akkurat det vi trengte nå. (Jammen var det ikke trikkespor her også..) Her skjedde det absolutt ingenting, men det var godt å bare traske omkring og hilse på folk.
Tilbake til Maputo måtte vi ta buss, siden det bare går fly tre dager i uka dit. Jeg var SVÆRT skeptisk til busskjøring i Afrika med holdet fullt av bilder av fullstappede kassebiler med folk hengdene utenpå og kaklende høner inni (De kaller ikke bussene chicken-buses for ingenting). Men det viste seg at skepsisen var ubegrunnet. Klokka fem om morgenen kjørte vi avsted (all transport starter tidlig her, for å unngå heten midt på dagen) i en helt kurant minibuss, over veier som til og med var asfalterte. Eneste ulempen var musikken de spilte over anlegget gjennom hele den åtte timers lange turen. Tro meg, det er noe svært surrealistisk ved å kjøre over afrikanske savanner der sola er i ferd med å stå opp og høre på "You're still the one" av Shania Twain på full guffe! En annen kuriøs opplevelse var hvordan bussen gradvis ble mer og mer fullastet av folk, frukt og fisk. Bussen stoppet på annet hvert marked nedover og salget gikk strykende gjennom vinduene. Her handlet folk inn til hele uka virket det som, det var vel billigere enn i Maputo antar jeg. Midtgangen ble i hvertfall stadig mer overfyllt og en åpen kjølebag med fisk ble plassert rett ved siden av meg. Heldigvis tok det ikke lang tid før den var begravd i andre matvarer også. Det var bare fem timer igjen...

Og for å slutte som alle stiler på barneskolen slutter:
"Alle var likevel enige om at det hadde vært en flott tur."