Afrikansk tid

De som mener at tid er penger må ta feil. I motsatt fall burde jo afrikanerne være steinrike.

Sosialantropologene forklarer: Mens vi hjemme i nordvest lar klokka diktere oss, bestemmer afrikanerne heller selv. Mens arrangementet i Norge begynner klokka 20.00, begynner det i Mosambik "når alt er klart" eller "når alle er kommet". Man skulle tro alt ble et salig kaos av slikt, men det interessante er at de har innarbeidet en egen underlig dynamikk for det. Det beste eksempelet jeg kan komme på er når Bri skulle overraske sjefen sin med kake på bursdagen hans. Noen lærere og kollegaer skulle også være med, men når det gjelder overraskelser er det Bri som er arrangør, det kommer neppe som noen overraskelse. Det var lørdag morgen og planen var å møtes utenfor skolen klokka ni, kjøpe kake og dra hjem til sjefen. Det var selvfølgelig ingen som var der klokka ni. Halv ti dukket to stykke slentrende opp. Når vi spurte hvor de var fikk vi, som alltid!, vage svar om at de kommer og er på vei. Klokka ble kvart over ti og vi begynte å bli litt stresset, kanskje director Victor ikke ville være hjemme. Halv elleve kom det en til, i mellomtiden hadde vi innsett at vi bare fikk ta det som det kom, og satt oss på en kafe for å vente der. Kvart over elleve var alle kommet, men da hadde en gått for å gjøre et ærend og kom ikke tilbake før halv tolv. Akkurat da så vi bilen til Director Victor svinge inn foran skolen og sjefen selv som forsvant inn på kontoret. Dermed var det bare å ta med seg kaken og trommene (de er alltid med der det er fest) og banke på. Det ble stor suksess. Og bare Bri og jeg stusset over hvordan dette her gikk til.

I romanen "Leopardens øye" beskriver Henning Mankell (som bor i Mosambik) forskjellen på hvit og svart kultur. En av tingene han tar opp er måten å snakke på. Hovedpersonen opplever å aldri få skikkelig svar fra en afrikaner, bare vage, uklare og gåtefulle bortforklaringer. Det er vanskelig å forklare, men jeg føler av og til litt av det samme. Nå snakker ikke folk så mye om leoparder som jakter om morgenen og fortidens ånder, slik de gjør i romanen, men det er ofte veldig forvirrende og vanskelig å få klare svar fra noen. Nå sitter jeg for eksempel og venter på at Mario skal dukke opp, han skulle vært her for en time siden, spør jeg hvorfor han ble forsinket, regner jeg ikke med å få et klart svar. Spør man noen om veien er man like forvirret etterpå. Det er ikke bare språklige problemer, men en helt annen måte å føre en samtale på, eller en annen måte tenke tid og rom på, eller noe sånt. Hvem vet?